Kjære deg med munndiare!

Kjære deg. Ja, du ja. Du med capsen bak frem og dine hipster briller plassert perfekt på nesen. Jeg håper du får glede av det du bedriver tiden din med når du er med kompisgjengen på kino. Jeg håper du nyter å ødelegge filmopplevelsen til de rundt deg ved å snakke høylydt og stille spørsmål gjennom hele filmen; "Hvordan kom han seg opp dit?", "Hvorfor gjorde han det på den måten?" eller når du kommenterer hver bidige scene som for deg virker ulogisk; "Æsj! Jeg ville aldri ha gjort det der. Hvem er det som gjør sånt?!" eller "Dette er for dumt. Ingen gjør sånn!"

Neste gang du skal på kino, så ønsker jeg at du tenker litt på de rundt deg. Tenk på de som til stadighet snur seg rundt og ser på deg. Hva tror du de mener når de snur seg og stirrer på deg i en mørk kinosal? Tror du det betyr at de er fornøyde med at du snakker høylydt og kommenterer alt som er? I så fall har du tatt grundig feil. Det betyr nemlig det stikk motsatte. Det betyr at vi ønsker du skal være stille, for du ødelegger. Og hvis du ikke tar det hintet, så må du faktisk tåle at noen sier ifra. Vanligvis er jeg veldig tålmodig, men dette her tok kaka så jeg hysjet på deg. Og du var flink. Du ble stille. I et minutt. Før du fortsatte å skravle og kommentere igjen. Kan du ikke ta imot beskjeden som så tydelig blir sendt deg fra de rundt deg? Hvis du virkelig har et så stort behov for å få frem dine meninger, så foreslår jeg at du kjøper filmene og skriver dine kommentarer om den i en dagbok, på en blogg eller rett og slett i et forum. Et sted der du ikke er til bry, mens andre desperat prøver å ha en hyggelig kveld og se en film.

Hvis jeg skulle måttet velge, mellom deg og de som tøffer seg og skryter av at de har vært inkludert i en "heftig mobbesak" på skolen... Valget mitt er enkelt. Jeg hadde valgt de som skryter. Vet du hvorfor? Fordi de klarte å holde munn under selve filmen. De sa ingenting så lenge filmen ble spilt. Jeg hadde valgt de. For når de står ute i gangen og skryter av de tåpelige tingene de har vært med på, så kan jeg velge å snu oppmerksomheten vekk og over på noe annet. Men det kan jeg ikke med deg. Ikke der du og kompisen din sitter rett bak meg og kommenterer hver minste lille ting. Uansett hva; du bare MÅ kommentere, for da blir du hørt. Så jeg håper at du tenker deg om en gang eller to til, før du drar på kino. Og hvis du absolutt må dra på kino; vær så snill og vent til filmen snart ikke blir spilt lenger, vent til det står "siste dager", for da kan du kommentere så mye du bare orker sammen med kompisen din, for dere har muligens hele kinosalen for dere selv.

Men; all ÆRE til din redje kompis. Han som hvisket så lavt at det ikke var hørbart. Jeg synes du skal snakke med han, så kanskje han kan lære deg en ting eller to om kinovett. Neste gang er det ikke sikkert at den du sitter bak tolererer dette, og du kan få noe annet enn et "hysj".

Så, kjære deg. Takk for at du lot folkeskikken din ligge igjen utenfor kinosalen. Takk for at du kommenterer hver eneste ting med filmen. Tusen takk.